Studenter fra Neumann Films har laget denne artige filmen om et produkt de lanserer.

Selv om jeg blir rent nervøs av karen til venstre og venter på at han hvert øyeblikk skal hoppe ut av skjermen min og gi meg en rett høyre så synes jeg filmen setter utstyrhysteriet litt på spissen. Kanskje noe å tenke over? Ofte er det fotografen og ikke utstyret som lager gode bilder eller filmer.

Jeg sitter i disse dager og leser en bok som til syvende og sist skal ende opp med en omtale/anmeldelse her i bloggen min. Jeg har aldri skrevet en anmeldelse før og tok en liten titt på hvordan andre løser det. Og det var da jeg la merke til enkelte ting som anmeldere gjør. Og når jeg titter tilbake på andre anmeldelser av musikk, film og spill så ser jeg det samme. Så det er ikke bare i litteraturverden det skjer. Men spesielt i litteraturverden.

Enkelte anmeldere spyr ut fremmedord i et så stor omfang at selv Sylfest Lomheim [tidligere direktør i Norsk Språkråd] klør seg i hodebunnen og må finne frem fremmedordboka. Jeg tror at enkelte anmeldere får tilfredsstilt enkelte okkulte [skjulte, hemmelige] begjær. De tar sine godt skrevne ord, printer det ut på et stykke papir før de tar sine spydige tunger og spytter fremmedordene gjennom en sil slik at fremmedordene får størst mulig spredning før de treffer arket. Så skrives anmeldelsen inn på ny før den sendes til en redaktør. Hva gjør redaktøren? I skam over å ikke kunne de samme ord som anmelder lar han anmeldelsen passere på vei til trykken uten å tenke på leserne sine.

Så kommer de enkle sjeler – som meg – og skal finne ut om en bok er bra eller ikke. Men ender som regel opp med å drite i hele greia, fordi vi ikke forsto hva anmelder syntes om boka. Og til syvende og sist så ser vi egentlig bare etter terningkastet.

Før i tiden så gjemte man litteratur som «ikke var sosialt akseptert» innerst i nattbordskuffen. Men de som vokste opp og ble anmeldere hadde ikke nattbordskuff, men heller «dro laksen» [masturberte] til fremmedordboka. Det har de fortsatt med, men bare i all offentlighet.

Nå skal jeg ikke dra alle anmeldere under en og samme kam. For det er faktisk en del av dem som klarer å skrive på en «folkelig» måte. Slik at selv jeg forstår hvor de vil og hva de mener. Det bare irriterer meg at enkelte anmeldere hoverer med sitt språk og jeg ikke forstår hva de mener. Det er jo like mye mitt problem (les: kunnskapsmangel) som deres problem. Men jeg kan vedde på at jeg ikke er alene om det.

Sånn, da fikk jeg gitt uttrykk for hvor lite jeg kan. Men jeg fikk i det minste lettet på trykket og luftet hva jeg synes om enkelte anmeldelser og de som har skrevet dem.

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at skuepillere ofte må være mer dyktig nå enn tidligere. Ikke vet jeg, men jeg tenker at det må være vanskeligere å spille en overbevisende rolle når man i stor grad står foran en grønn vegg enn om man faktisk var på det virkelige stedet som filmen viser. Hva tror du?

Ja jeg vet at denne videoen ikke er helt ny og at den gikk som en farsott på internett for rundt ett år siden. Men den er såpass bra at jeg vil ha den her på bloggen min.

For meg virker det litt som om filmen er et bevis på hvor flink Ross Ching og hans samarbeidspartnere er på spesialeffekter. Til tross for det så synes jeg det er en god film (typisk action) og idéen bak historien er enda bedre. Faktisk kunne dette blitt en rimelig bra Hollywood-produksjon. Uansett så er det filmen verdt å bruke 3 minutter på.

Les mer om filmen, hvordan den ble laget og bilder av produksjonen på Ross Ching sin hjemmeside.

Jeg vokste opp i trygge omgivelser i et boligstrøk. Men det var ikke lang vei til åkrene og bondelandet. Når jeg var liten husker jeg en bonde som fant ut at det å så korn og høste dem inn igjen ikke var fremtiden. Men derimot en golfbane var det vi trengte mest av alt.

Så et felt av de mange åkerlappene ble klippet og der sto “sossen” og slo golfballer utover. Og det ble raskt slik at vi ungene om kvelden tok en tur ned på åkeren og fant golfballer som ikke var plukket opp.

Det var da jeg lærte at en golfball er hard, men den spretter som en sprettball (bare ikke innendørs). Og etter at min nysgjerrighet hadde tatt overhånd, og jeg tok en av min fars baufiler, så fant jeg ut at den var litt myk inni også.

I videoen over så ser man hvordan en golfball ser ut når den treffer en vegg i høy hastighet. Alle de som har holdt i en golfball vil ikke tro at den vil se ut som gele som faller i gulvet.

De lagde en makro kombinert med super sakte film av blekk/maling som danser. De takk en gummisak over en høyttaler og la blekket oppå. Så spilte de lyd som fikk blekket til å sprette. Eller danse om du vil. Så filmet de det hele i sakte film samtidig som at kamereaet ble snurret rundt høyttaleren.

Selve reklamefilmen kan sees i slutten av videoklippet.

En fin film som viser hvordan man enkelt kan endre opplevelsen av film. En filmstudent fikk i oppdrag å endre litt på en film. Dette skriver hun selv:

As a student at a film school in Wellington, New Zealand, I was asked to do color grading on a film. I quickly had to learn shake and Apple’s Color in order to do a grade. In the process I found that I love color grading!

Jeg synes dette korte videoklippet viser hvor lite som skal til for å endre hele inntrykket av det man ser. Samtidig som at den viser at man må vite hva man gjør for å få best mulig resultat.

Det står ikke skrevet noe sted, men siden videoen er lagt til i Canon EOS 7D -gruppa på Vimeo så går jeg ut ifra at filmklippene denne videoen består av er filmet med Canon EOS 7D.

2009 blir nok året hvor mange filmmakere fikk øynene opp for DSLR som videokamera. Mange av resultatene havnet på videonettstedet Vimeo. Det har aldri vært lettere å lage videoklipp, kortfilmer, reklamefilmer, musikkvideoer osv med høy kvalitet (nærmere sagt full HD) enn nå. Mye takket være de digitale speilreflekskameraene som kan ta opp video i HD-kvalitet.

Vimeo oppsummerer 2009 slik:

2009 marked the most exciting year for Vimeo to date. Besides adding more than 1.5 million creators to our community, we saw thousands of the most creative videos in the world added to the site. It’s been an amazing ride.

.. og hvis du vil se mye bra film så tar du en titt på Vimeos 25 favoritter fra 2009.

I mange år var jeg en dedikert audiofil-filmelsker. Det audiofile har jeg klart å komme meg vekk ifra, men filminteressen har jeg beholdt. Og alle DVD-filmene. I tillegg til å jobbe i en butikk hvor vi solgte DVD-filmer hvor de ansatte fikk kjøpe DVD-fimer til innkjøpspris så har det gjort at samlingen av DVD-filmer har blitt noe større enn jeg har oversikt over.

Bilde creative commons john_a_ward

Nå så kjøper jeg ikke så mange filmer lenger (og jeg jobber ikke i butikken lenger) og er nok av den siste som ser nye filmer. Men i løpet av årene så har jeg klart å kjøpe filmer jeg har glemt at jeg hadde og har sett. I tillegg så er det jo en enkelt og kjekk greie å ønske seg/gi bort filmer. Så jeg har både kjøpt og fått dobbelt opp av filmer jeg har fra før.

Derfor har gikk jeg til det steget å lage en hjemmeside som lister opp alle filmene mine. Listen finner du her:

• Datamaskin: dvd.helgejohnsen.com
• Mobil: dvd.helgejohnsen.com/m

Tre grunner til å ha en slik liste
Jeg har tre grunner til å lage en slik liste. En er at jeg ikke skal kjøpe dobbelt opp av titler jeg har glemt jeg hadde. En er at min familie og venner ikke trenger å være usikker på om jeg har en tittel de kan gi i gave. Siste grunnen er mest personlig; at jeg fikk en praktisk oppgave i å øve meg på programering.

Programmeringen
Registreringen av nye filmer og opplisting av filmene er gjort med PHP, MySQL og jQuery. Jeg fikk en grei selvlært innføring i funksjoner i PHP. Samt litt øvelse i MySQL.

Registrering:

Registrering av ny film er enkel. Et lite skjema hvor man skriver inn tittel, velger type DVD (film, TV-serie …  ), velge sone og et kommentarfelt. For kommentarfeltet har jeg brukt TinyMCE.

Sone er forhåndsvalgt på sone 2 og type er forhåndsvalgt på film. Sone og type lagres med egne ID-er og hentes ut ifra egene tabeller.

Redigering:
Jeg kan også redigere filmer. Enten slette de fra listen eller endre tittel, sone osv. Prinsippet er det samme som å legge til en film bare at man oppdaterer filmen.

Logg inn:
For å registrere eller redigere filmer så må man også logge inn. Her fikk jeg også lært litt om mysql injection angrep og session.

Mobilutgave:
Mobilutgaven er laget enkelt for at jeg enkelt skal kunne sjekke filmlisten fra mobiltelefonen min. Har lagt vekt på at jeg kan bruke min HTC Diamond eller min samboers iPhone. Begge med berøringsskjerm.

Neste?
Jobben som gjenstår er å registrere alle filmene mine. Har begynt men er langt ifra ferdig.

Hvis du har noen idéer om funksjoner jeg burde ha med så tips meg gjerne @sjsd. Har vært inne på tanken å legge til «terninkast» eller en form for karakter. Hvor jeg legger inn hva jeg synes om filmen + gi besøkende muligheten til å gi sin karakter på filmen. Men har en mistanke om at det ikke kommer til å bli brukt av andre enn meg.